?

Vanskelig å akseptere egen legning

Mann 24 . 01 November 2019
Spørsmål

Jeg har siden før åttende klasse skjønt at jeg er homofil, og det er noe jeg sliter med å akseptere. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg synes det er veldig vanskelig å snakke om og synes tanken på "å være åpen" er skremmende. Synes generelt alle egne følelser er vanskelig. Begynte å fortelle det først etter at jeg begynte å studere og har på fylla fortalt det til noen gode venner. Det har gått fint, men vi har ikke snakket mer om det. Jeg vet egentlig det går bra å komme ut hjemme. Likevel synes jeg tanken på det er ekstremt skremmende. Jeg bruker mye energi og krefter på å tenke på, hate og skjule egen legning. Jeg har innsett at jeg en eller annen gang må komme ut. Jeg vet egentlig at det vil gå bra å komme ut av skapet, men jeg sliter med å takle tanken på det. Tror den siste som kommer til å akseptere at jeg er homofil er meg selv. Jeg skjønner virkelig ikke hvordan jeg skal greie å akseptere meg selv, nå har jeg prøvd i snart 10 år uten at det har ført noen vei. Har dere noen råd?

Mann (24)
Helsesykepleier og psykolog svarer
Hei

Så fint at du skriver til oss. Du er ikke alene om å kjenne på slike vonde følelser. Det å akseptere seg selv og si høyt at en er homofil er for mange et stort steg å ta.

Du skriver at du tenker mye på legningen din. Hvorfor du gjør det er kanskje ikke så rart, siden det vanligste er å være heterofil. Men er det noe bedre enn å være homofil, bare fordi det er mest vanlig? Det er veldig lett å henge seg fast i tanker og ideer, særlig når man har gått lenge med dem alene. Derfor er det så fint at du sakte men sikkert begynner å åpne opp. Når man tenker alene får man ingen tilbakemelding, og ideene man har (som det å ikke like sin egen legning) kan forsterker seg. Forventingene man tror at andre har, kan være med å underbygge dette. Når man ikke lever opp til egne, eller det man tror er andres forventninger, kan man vende seg mot seg selv og mislike seg selv. Det er vondt å høre at du har det sånn! Kanskje det kan hjelpe deg å huske på at tankene du har – ikke er en gjenspeiling av virkeligheten. Du vil se og oppleve deg selv annerledes, og tankene dine vil forandre seg, når du får flere erfaringer med dette i det virkelige livet. Det er fantastisk at du er som du er – og jeg tror ganske sikkert du også vil glede deg over det når redselen slipper taket. For det vil den gjøre når du møter den og ikke flykter unna. Skritt for skritt – åpne opp og langsomt, litt og litt, og ut av skapet med deg.

Slik du beskriver det, høres det ut som familien og vennene dine aksepterer deg uansett hvilke legning du har. Kan det være at de allerede vet det? Det er uansett et godt utgangspunkt at du "vet egentlig det går bra å komme ut hjemme".

Det finnes flere "skeive" organisasjoner, som kan være nyttige for deg eller helsestasjon der du bor. Vil også anbefale deg å ta kontakt med YouChat. Her kan du chatte med andre ungdommer som selv har kjent på noe av de samme følelsene som deg. Her kan du få råd som du kan ta med deg videre.

 

Du kan også sjekke ut samtaletilbudet i din samskipnad her. 

Med vennlig hilsen helsesykepleier og psykolog

Finner du ikke det du leter etter?